Majestetisk brutalisme

Enslaved: "Vertebrae"
(Indie Recording, 2008)

Det tiende albumet fra Enslaved er ikke langt unna en innertier. Bare et par åpenbare konstruksjoner gjør at «Vertebrae» ikke holder interessen like hardt fanget hele veien. Når det er sagt er dette albumet den perfekte oppfølgeren til «Isa» og «Ruun», en metallisk kraftprestasjon der de meisler inn sitt organiske livevirke i en studioproduksjon som tar form av å være pulserende og aktiv snarere enn detaljfokusert mikset.

Sju episke låter holder ekstremitetsprofilen oppe, og mer enn noen gang spar de fram gamle innfallsvinkler fra den progressive musikkhistorien til fordel for klassisk black metal, som var bandets utgangspunkt. Både vokal, gitarer og den sfæriske stemningen i enkelte av låtene bygger opp under et slikt uttrykk, uten at de mister kompromissløsheten, hardheten og den brutale tilnærmelsen til tekstenes iboende destruktive tematikk. Låter som «Center» og «New Dawn» er praktfulle i sin majestetiske melodiske kraft, mens «The Watcher» er selve tyngdepunktet i platen, der Ivar Bjørnsons gitar og Grutles vokal går opp i en høyere enhet og indikerer en plate med lengre holdbarhetstid enn noen av Bergensbandets foregående utgivelser.