I St. Thomas' verden

St. Thomas : "St. Thomas"
(Racing Junior/Universal, 2008)

«Dere kan kalle meg Thomas. Dette med «saint» er bare noe en venn fant på», sier Thomas Hansen i en av dokumentarfilmene som er en del av dette store prosjektet. Et år etter sin død blir Thomas hyllet med en svært omfangsrik plateboks. Et dobbeltalbum der han framfører mange av sine beste sanger selv, et dobbeltalbum der andre artister gjør sangene hans, en DVD og en bok.

St. Thomas er en av de mest særegne artistene norsk rock har sett og hørt. En svært produktiv ung mann som ga ut seks album på seks år, som opplevde store oppturer og mørke nedturer, og ikke la skjul på disse svingningene i sangene sine. Og som døde altfor tidlig i fjor høst, 31 år gammel.

- Jeg har hørt på fin musikk siden jeg var liten. Fra jeg var ti år gammel har jeg fått klump i halsen av Bob Dylan og Neil Young, fortalte Thomas i et intervju her i avisa. I 1997 kjøpte han en firesporsopptaker og gitar, og lærte å spille med hjelp av en notebok med Creedence-sanger og Lillebjørn Nilsens gitarbok. Han begynte å lage sanger selv i høyt tempo, og spilte dem inn så fort og greit som det lot seg gjøre.

Første gang jeg så St. Thomas var på Musikkens dag på Rådhusplassen sommeren 2000. En skranglete opptreden som det er mange av på en sånn dag, men med noen låter som var så flotte at det var vanskelig å tro. Disse kom like etter ut på albumet «Mysterious Walks». Fortsatt var det vanskelig å bli klok på St. Thomas. Han fikk det til å høres så enkelt ut. Hvorfor har ikke noen laget disse sangene før? Tullet han med oss?

Han overrasket selg selv også. - Jeg trodde dette skulle være ei plate for ti kamerater som jeg brente CDen til. Jeg hørte ikke selv hvor god den var til å begynne med. Jeg tror ikke jeg har hørt mye som ligner på dette, sa han etter utgivelsen. De neste årene ble han en av de mest omtalte norske artistene internasjonalt.

Thomas hadde et usedvanlig melodisk talent, han laget glitrende popmusikk på rent instinkt, og hadde mot til å utlevere seg selv i tekstene. - Jeg får ut mye frustrasjon i sangene mine, nesten som jeg griner mens jeg synger. Dette er litt galskap, mente han selv. Framførelsene var nære, og nesten forstyrrende inntrengende. Hans høye stemme som vekslet mellom å være overbevisende klar og betenkelig skjør.

Vi begynner med å høre ham synge selv. Dobbeltalbumet «You May Find A Treasure Everywhere» tar oss rett inn i St. Thomas verden med «Invitation», som fortsatt låter like skamløst fengende som for åtte år siden. Den følges av en lang rekke av de fineste sangene hans, og slutter med «Into The Forest», som også ble spilt i begravelsen hans. «I'm special/And it hurts», synger han, og nå forstår vi kanskje mer av hva han mente. Den andre halvparten av dobbeltalbumet presenterer sanger i versjoner som ikke er gitt ut før, for eksempel demoversjonen av «Emily Lang» med bandet hans av samme navn fra 1999. Allerede da burde vi hørt at en stjerne var født.

Hyllestplata «Walk With Me» inneholder 26 tolkninger av sangene til Thomas. Fra et bredt spekter av artister, inkludert mange av de gamle medspillerne hans fra Ai Phoenix, The Captain & Me og Seven Doors Hotell med Petter Pogo. Og noen svært godt kjente, som Ane Brun, Sivert Høyem & Cato Salsa (som Hyler Twins), Ivar Chr. «Ravi» Johansen og Harald Frøland, William Hut gjenforent med Poor Rich Ones, og amerikanske Lambchop. Og Thomas' personlige favoritter Bjølsen Valsemølle, med en sjelden opptreden på engelsk i «Cornerman». Det er morsomt å høre sangene fra et annet perspektiv, hvordan de i noen tilfeller i profesjonelle hender står fram med en helt annen styrke. Men aldri med den samme særegne sjarmen som han sto for selv. Som et skjult spor får vi også høre Steven Adams fra skotske Broken Family Band synge sin egen hyllest til Thomas. En sang som i sin vakre enkelhet er helt i tråd med hans egne.

DVDen «Movie Star» inneholder alle musikkvideoene til St. Thomas, hele Øya-konserten fra 2003, to dokumentarfilmer fra turnélivet, og en liten samling enkeltstående konsertopptredener, inkludert hans framføring av «Soria Moria» med Trond Ingebretsen fra Bjølsen Valsemølle. Sterkest inntrykk gjør turnéfilmen «Bee Cool Be Nice» av regissøren Erik Hannemann. Her får vi et innblikk i de store opp- og nedturene reisene hans inneholdt. Ikke minst den beryktede opptredenen i Royal Albert Hall, der hans håp om en internasjonal karriere brast.

Platene til St. Thomas fortsatte å komme i raskt tempo, men nyhetens interesse var over. Sangene var like gode, men ryktene om små og store sceneskandaler stilte seg i veien for musikken. Det siste albumet, «There's Only One Of Me» fra 2006, ble møtt av skuldertrekk av de fleste i Norge, men fikk strålende anmeldelser i de to toneangivende britiske magasinene for voksen musikk, Mojo og Uncut.

Historien om Thomas Hansen blir også godt fortalt i boka «Kåntri og western» av Reidar A. Eik. Når den ender så trist er det i det minste godt at hans minne blir ivaretatt så godt som dette. Den omfangsrike pakken til 200 kroner er tidenes beste valuta for pengene for en ny plateutgivelse i Norge. En generøs invitasjon til St. Thomas verden. Inntektene går til St. Thomas Minnefond, for et bedre psykisk helsetilbud for barn og unge.

I salg mandag 6. oktober.