- Vi ville finne tilbake til uskyldsfølelsen som preget oss da vi startet opp bandet. På den tida spilte vi uten å tenke over konsekvensene. Vi var uredde som små unger. Derfor gir vi ut den ene plata gratis. Det er en utrolig frigjørende følelse å ikke vite hva som kommer til å skje med den.
Jonathan Donahue er vokalist i det amerikanske rockebandet Mercury Rev som 29. september slipper sitt sjuende album «Snowflake Midnight». Det lanseres som CD-plate med gammeldags plastcover man kan putte i hylla, men samtidig gjør bandet albumet «Strange Attractor» tilgjengelig for nedlastning på bandets hjemmesider. Helt gratis.
- Plateselskapet ble selvfølgelig forbanna, men hvorfor skal alt selges for penger? Alt er dollars om dagen, og man skal alltid skrive av en mynt her og en mynt der. Vi synes det var en fin tanke at enkelte ting faktisk kan være gratis, sier Donahue.
Skilt ved fødselen
En annen grunn til at Mercury Rev kan gi ut to plater i samme slengen, er noen svært fruktbare innspillingsnetter i bandets studio i Catskill Mountains like ved Woodstock. Jonathan Donahue og gitarist Sean «Grasshopper» Mackowiak forteller Dagsavisen om lange netter med mye synth, men få ord.
- Sammen med trommis Jeff Mercel spilte vi natt etter natt, uten å bekymre oss for sangenes form. Det sprikte i alle retninger, enkelte partier sydet, mens andre var elendige og utflytende. Til slutt var alt som et stormfullt hav, kaotisk og uoversiktlig, men vi merket at det gikk sterke strømmer der nede i lyden, forteller Donahue.
- Vi satt på tusenvis av timer med musikk, og senere fjernet vi lange strekker og mikset sammen ulike partier. Etter hvert føltes det naturlig å dele opp materialet i to album, som et dobbeltalbum som er skilt ved fødselen. Det ene med poplåter, det andre mer filmatisk.
I løpet av timene i studio kommuniserte bandmedlemmene kun gjennom musikken, forteller Donahue.
- Ikke for å høres svevende eller anstrengt avantgarde ut, men vi måtte flytte oss unna og la lydene slippe til. Vi prøvde å ta kontroll over lyden, men det gikk ikke. Den var simpelthen for sterk.
- Og det samme gjelder med tekstene. De skrev seg selv.
- Du verden...
- Mens vi satt der i mørket, repeterte jeg linjer som dukket opp i hodet. Helt uten å tenke på hva jeg sa, så festet ordene seg spontant til musikken og utviklet seg.
En fjerde bevissthet
Innspillingen av «Snowflake Midnight» og «Strange Attractor» har tydeligvis vært et spesielt og forenende øyeblikk for bandet. Ubeskjedent sammenligner gitarist Grasshopper seansen med beatforfatter William S. Burroughs' teori om den tredje bevissthet:
- Mens vi spilte dannet det seg en egen bevissthet i spennet mellom oss tre som var i studio - en ny sammensmeltning og manifestering av våre bevisstheter. Du kan kalle den «en fjerde bevissthet». Det er den man møter på de nye platene våre.
Mercury Rev har også forelsket seg i synther og elektroniske effekter, noe som stadig tar bandet lenger vekk fra rockemusikken som preget gjennombruddsplata «Deserter's Songs» fra 1998. Grasshopper synes elektronikken skaper nye muligheter.
- Det blir stadig vanskeligere å finne nye mønstre med gitaren. Jeg blir fanget av min egen begrensning og kan ikke spille så fort som jeg vil, eller så fint som jeg ønsker. Med elektronikken er det bare å trykke på en knapp så kommer lydene vi søker.
Vokalist Donahue nikker bekreftende og smiler salig.
- Jeg vet du synes vi høres ut som noen hippier når vi sier dette, men vi elsker rett og slett livet. Selv om vi nødvendigvis ikke får noe spesielt ut av dagene, så er det lykke nok i bare det å eksistere. Når man møter katastrofer i livet, og det gjør man jo, så kjenner man bare at man lever, sier han.
- På samme måte behandler vi Mercury Rev. Vi vil hele tida bevege oss inn i det ukjente, både gjennom opp- og nedturer. For om vi visste hvor det hele ville ende, så hadde vi sluttet med dette for lenge siden.