Nest siste

The Streets: "Everything Is Borrowed"
(Warner)

Det britiske popfenomenet Mike «The Streets» Skinner har annonsert at dette albumet - hans fjerde - blir hans nest siste. Og det var nok klokt. Kanskje kunne han til og med gitt seg allerede nå, «Everything Is Borrowed» bidrar ikke akkurat til å heve forventningene. Selv om det iallfall er bedre enn forgjengeren, ufordragelige «The Hardest Way To Make An Easy Living» (2006), et temaalbum om hvor hardt det er å være populær. Fra starten med briljante «Original Pirate Material» (2002) var Skinner en annerledes og interessant stemme fra post-rave-generasjonen, med inspirasjon fra både ny og spennende gatemusikk, og klassisk britisk pop. Siden har han beveget seg stadig mer over mot streit pop, og hverdagsfortellingene hans som før var preget av en slags kjærlig distanse, er nå bare hverdagslige. «Everything Is Borrowed» tar opp Skinners filosofiske tanker om livet og døden, vi har alt til låns og livet er kort og det gjelder å gjøre det beste ut av det, sånne ting som det. Han har fortsatt en original stil i sin tilforlatelige pratsomme henvendelse til lytteren, men han har ikke lenger noe interessant å si.