- Sånn blir dette nesten en advarsel. Når lysene slukkes etter en konsert skal
vi gå tilbake til å være vanlige mennesker. Situasjonen er interessant. Jeg
hungrer ikke etter oppmerksomhet. Men når jeg angriper dette fenomenet
retter jeg jo også pistolen mot oss selv, sier sanger og gitarist Will Sheff.
Ekstranummer
Okkervil River gjorde stor suksess på Øya-festivalen i august. Den amerikanske
gruppa fikk et gjennombrudd med albumet «The Stage Names», som dukket opp på
mange lister over fjorårets beste plater. Sangene her var spekket med
subtile referanser til populærkultur, ikke minst popmusikken selv.
Oppfølgeren «The Stand Ins» viser seg å være del 2 av dette albumet. Det går
til og med an å sette plateomslagene sammen til et nytt bilde.
- Vi tenkte aldri på varighet, men da vi forsto at vi
hadde nok sanger til et dobbeltalbum bestemte vi oss for å gjøre disse
platene til en enhet. Flere av personene vi synger om på «The Stage Names»
gjør nye opptredener på «The Stand Ins». Mange av sangene handler om
berømmelse. Hvorfor så mange streber etter den, hva om de ikke får den, og
hva om de mister den. Og hva dette gjør med kunstnere. Det påvirker jo også
bandet vårt.
For stort oppstuss
- The Hold Steady lager også sanger om hvordan livet i bandet utvikler seg?
- Vi kjenner The Hold Steady, og svømmer i det samme vannet. De har jo også
skrevet en sang om poeten John Berryman, sier Sheff, som sikter til The Hold
Steadys «Stuck Between Stations». Okkervil River avsluttet i fjor «The Stage
Names» med «John Alyn Smith Sails», der de bruker døpenavnet til Berryman,
som til slutt tok sitt eget liv.
På samme måte slutter «The Stand Ins» med en sang med den kuriøse tittelen
«Bruce Wayne Campbell Interviewed On The Roof Of The Chelsea Hotell 1979».
Om glampopartisten som var bedre kjent som Jobriath. Men bare litt
bedre kjent. Han ble hausset sånn opp på forhånd at ingen orket å høre etter
da platene omsider kom ut. Selv om han egentlig var ganske flink.
- Jobriath var superstjernen som aldri ble stjerne, og som fort ble helt
glemt. Jeg visste ikke engang at han var død. Alt oppstusset rundt ham slo
tilbake. Baksmellen hadde nok et homofobisk aspekt også, men mest ble han et
offer for sin egen overdrevne lansering. Han var jo egentlig en flott artist.
Rister på rumpa
- Sangene dine inneholder en menge subtile referanser til pophistorien?
- Jeg er den største tilhengeren av popmusikk. Et av temaene for «The Stage
Names» er hvordan popmusikkens uttrykk preger vår forståelse for verden. Det
går an å se ned på dette, men det er like godt å erkjenne det. Å ta disse
gamle formlene, se på dem som voksne, og gi dem en intellektuell tilnærming.
- Sangen «Singer Songwriter» tar for seg en alternativ filmregissør, men
høres ut som The Kinks?
- Hvis du hører på albumet «Everybody's In Show-biz» med The Kinks handler den
mye om de samme som vi snakker om nå. Jeg liker dem godt, men ikke at
sangene deres må være med i hver eneste uavhengige filmproduksjon i USA i
dag.
- Du brukte selv ordet intellektuell...
- Jeg liker ideen om å gi sangene en intellektuell vri. Men popmusikk står og
faller på om du kan trampe takten til den. Linja mellom å være smart og å
være dum er tynn. Jeg prøver å ikke være for
dum, og ha et visst nivå av tankevirksomhet. Å kalle dette intellektuelt får
det til å høres ut som jeg er en professor, men jeg er en rockemusiker. Jeg
står jo der oppe og rister på rumpa.
Tilbake til Oslo
Okkervil River henter navnet sitt fra en novelle av den russiske forfatteren
Tatyana Tolstaya. Den forteller om en platesamler som er helt besatt av en
sanger, som omsider kommer i kontakt med henne, bare for å finne ut
berømmelsen har hatt sin pris. Will Sheff antyder at hele konseptet rundt
«The Stage Names» og «The Stand Ins» er kommet i stand som en
rettferdiggjøring av det merkverdige navnevalget.
Som en videreføring av «The Stand Ins» har Okkervil River fått venner og
kjente til å spille inn sine versjoner av sangene, Bon Iver og noen litt
mindre berømte, og lagt dem ut på en egen kanal på YouTube. Og de kommer
tilbake til Oslo 31. oktober, for å gjenåpne Storsalen i Chateau Neuf som
konsertlokale.
- Vi går alltid nye veier og...
- Jeg så The Clash der en gang.
- ... ser oss beundrende bakover...