Fri flyt av lyd

Original Silence

Øya-festivalen, Rockefeller

KARAKTER: 5

Det var nok mange som ikke visste hva de gikk til da de i går kveld oppsøkte Øya-natt på Rockefeller for å se konserten som blant annet var forhåndsannonsert som «Thurston Moore fra Sonic Youth-konsert», «Thurston Moore og Lee Ranaldo-konsert» og som «konsert med Original Silence».

Det viser seg etter hvert at kveldens band består av trommeslager Paal Nilssen-Love, gitarist Terri Ex fra The Ex, saksofonist Mats Gustafsson og bassist Massiomo Pupillo, i tillegg til kveldens store gitarhelt Thurston Moore. Her er altså ikke Jim O'Rourke med, slik han er på den aktuelle Original Silence-plata.

Uansett, når bandet først kommer i gang er det ingen tvil om at det er mannssterkt nok til å lage et helvetes rabalder. Gjengen spiller seg entusiastisk gjennom en knapp time med intens fri improvisasjon, og vi får høre ett stykke langstrakt musikk som velter seg frådende mellom frijazz, metall og renspikka støymusikk.

Som tilskuer er det ikke alltid like enkelt å vite hvordan man skal reagere på en slik konsert. Noen drikker masse pils, andre vugger sakte med lukkede øyne, noen koper apatisk fra en stol, mens andre sukker nytelsesfullt når det skjer noe spennende inne i lydmassen. På mange måter fungerer hjernen litt som et ekstra medlem av det improviserende orkesteret på scenen: Tankene flyter fritt, men likevel i interaksjon med musikken. På den måten blir tankestrømmen et eget instrument som bidrar til hver enkelts konsertopplevelse.

Her en noen tanker som strømmet gjennom hodet da Original Silence spilte på Rockefeller torsdag kveld:

- Dette er som å kjøre farlig fort med bil på en smal fjellvei. Klampen er i bånn, bremseklossene er koblet ut og sjåføren har pannelugg som hindrer sikten. Ingen vet hvordan det skal ende.

- Apropos bil: Beina verker nå, det rister i gulvet, det rister i mellomgulvet. Kanskje kan jeg koste på meg en taxi hjem?

- Går Thurston Moore alltid rundt med en trommestikke i baklomma, slik at han til enhver tid kan gå løs på en av sine stakkars gitarer? I kveld går det bare to sekunder før han smeller stikka brutalt mot strengene.

- Paal Nilsen-Love må ha blekksprutarmer. Han er en trommespillende superhelt.

- Hjelp, nå blir jeg kvalt av all lyden!

- Nei, det er ikke over allerede?