Døden, med godt humør

Onkel Tuka: "Hotell Hellman"
(NorskAmerikaner/Playground, 2008)

Bluegrass er blitt så hipt som bare det, men haldengruppa Onkel Tuka har dyrket den gamle amerikanske musikktradisjonen ganske lenge. De bekrefter med sitt nye album våre innvendinger mot kollegene i Ila Auto tidligere i år: Slik musikk blir langt mer spennende med en lokal vri. Det er svært mye lokalhistorikk her, men når vi snart i en mannsalder har hørt på sanger om de amerikanske sørstatene kan vi vel tillate noen om livet ved svenskegrensa også.

Akkurat som Johnny Cash-samlingene «Love», «God» og «Murder» har Onkel Tuka sin egen trilogi på gang. De gjorde unna Gud på «Geriljagospel» (2006), og lover å komme tilbake til kjærligheten. Det nye albumet inneholder et par sanger som sannsynligvis ender med drap, men tar ellers opp døden i full bredde. «Hotell Hellman» er for øvrig der den svenske visedikteren Dan Andersson tok kvelden.

Om dette høres ut som ei dyster plate kan vi forsikre at humoren aldri er langt unna i spillegleden til Onkel Tuka. Sangene på den nye plata er mye lettere å forholde seg til en det strengt religiøse innholdet på «Geriljagospel». Vi gleder oss allerede til kjærlighetssangene.