The Clash lever, tegneren er død

The Clash: "Live At Shea Stadium"
(Epic/SonyBMG, 2008)

The Clash trivdes med motstand. Denne konserten som omsider kommer ut på plate er fra 1982. De var oppvarmingsband for The Who, og selv om de viste seg fra sin mest utadvendte side for et publikum av den gamle skolen slo det ikke an blant så mange av de over 50.000. Amerikanerne ropte på The Who. Og The Clash spilte skjorta av seg.

Dette var like etter utgivelsen av «Combat Rock», men det er låtene fra de tre første årene som dominerer settet. Først og fremst en stormende «London Calling» i regnværet. Dette blir The Clash mot alle, og mot seg selv siden den indre striden i gruppa også var til å ta og føle på. Det er ingen produsent som sier noe 2:58 ut i «Armagideon Time». Bare ei gruppe som pisker seg selv videre til nye høyder.

Mens myten om The Clash lever videre i beste velgående, kommer nyheten om at tegneren Ray Lowry er død. Lowry tegnet og håndtekstet omslaget til «London Calling», dro med gruppa på turné som «krigskunstner», og illustrerte flere bøker om The Clash. Han var likevel best kjent som vitsetegner i New Musical Express på 70-tallet, da han beskrev tidsånden vel så godt som de beste skrivende journalistene. På samme måte som Knut Nærum i Nye takter på 80-tallet. Nærum var en stor beundrer av Lowrys «strek full av avsky», og ville være som ham. - Jeg vet ikke om det gikk seg til, men at jeg var inspirert av Lowry er synlig hele veien, sa Knut Nærum til Dagsavisen i 2005.