Gjenferd fra 80-tallet

Keane: "Perfect Symmetry"
(Island/Universal, 2008)

80-tallets produksjonsestetikk er i ettertid den mest utskjelte i pophistorien. Kaskader av synther, harde smell fra trommene, det var ikke vakkert å høre på etter at fascinasjonen for ny teknologi hadde lagt seg. Keane har likevel valgt å la denne lyden prege deres tredje album. Mer spesifikt har de lagt sin elsk på tangentene fra Bowies «Ashes To Ashes», som spøker i bakgrunnen i flere av sangene her. Flertallet av låtene høres ut som øvelser i å lage stadionrock uten massive gitarer. Resultatet er utmattende i lengden. Midt på albumet kommer «Perfect Symmetry» og «Now You Don't See Me» som dårlige minner om a-ha på deres minst inspirerte.

Heldigvis har de også tatt vare på noen av de gode sidene vi husker fra debuten «Hopes And Fears». Sangeren Tom Chaplin, tilbake fra harde tider på rehaben, har stemmen i orden. Den kommer best til sin rett i den enkle og greie «The Lovers Are Losing», og i balladen «Playing Along», det mest nedstrippede sporet på plata, helt til han synger «I'm gonna turn up the volume/Til I can't even think». Og med det beskriver han resten av plata godt nok selv.

" Spiller på Sentrum Scene 3. november.