Livets lyse side

Lucinda Williams: "Little Honey"
(Lost Highway/Universal, 2008)

Livet til Lucinda Williams har fått nytt innhold. En mann som får den ene lovsangen etter den andre på hennes nye plate. En hyggelig utvikling fra den nedbrutte forgjengeren «West.» Hyggelig for henne, ikke like fint for oss som har sett fram til å høre henne igjen. Kreativiteten trives som kjent best i trange tider, i alle fall hos Lucinda Williams. Det er langt mellom de virkelig attraktive låtene denne gangen.

«Little Honey» er ikke akkurat en tittel vi forbinder med stemmen til Lucinda Williams, som alltid er best beskrevet på «Car Wheels On A Gravel Road». Den rustne sangen får følge av stadig mer skurrende gitarer, slik at hun nå står veldig langt fra den gamle countrymusikken. Albumet er rett og slett en god dose bluesbasert rock, en formel det alltid er vanskelig å presentere som godt nytt.

Et kjærkomment avbrekk kommer med Elvis Costellos duett i den fornøyelige krangelen «Jailhouse Tears». Og hele albumet avsluttes med en versjon av AC/DCs «It's A Long Way To The Top». Lucinda Williams, nå også som humorist. Hvem skulle trodd...