Bittersøt skjebnesymfoni

"En magisk sommer"- Andrzej Jakimowski
(Polen, 2007)

«En magisk sommer» er heldigvis ikke befengt av den gråtriste, tungsinte sosialrealismen man ofte forbinder med polsk film. Regissør Jakimowski har filmet alt i nedslitte småbyområder, men han klarer å få alt til å se koselig, sjarmerende og interessant ut. Sånn sett er «En magisk sommer» en hyggelig påminnelse om at man kan ha det ganske fint i fattige småbyer, også. Jakimowski har dedikert filmen til sin egen søster, og har basert filmen på forholdet han hadde til henne under oppveksten. Hans alter ego i «En magisk sommer» er Stefek (Daman Ul): en selsom åtteårig som tilbringer dagene med å leke for seg selv med pinner og tinnsoldater. Han henger etter storesøsteren Elka (Ewelina Walendziak), og hennes bilmekanikerkjæreste Jerzy (Rafal Guzniczak) som en understimulert hundevalp.

Stefek er en litt klengete guttunge med frodig fantasi, som mer enn noe annet savner en sterk farsfigur. Kanskje faren er den fremmede mannen som bytter tog på byens stasjon hver dag på vei til jobben? Han ligner i alle fall litt det gamle fotografiet av faren, som Stefek bærer med seg over alt. Elka er for opptatt av å søke kontorjobb til å bry seg om lillebrorens mas, men Stefek er overbevist. Så han steller i stand en ambisiøs plan om å få mannen til å bli værende i den lille byen lenge nok til å kunne gjenforenes med moren.

Dette er en bittersøt, optimistisk historie om familiebånd. Forholdet mellom Stefek og storesøster Elka føles autentisk, og de små detaljene her er velobserverte. Innledningsvis føles dette mest som en samling vignetter om livet i den polske småbyen, men historien kommer stadig skarpere inn i fokus etter at den lille guttungen bestemmer seg for å finne faren sin. Et sentralt tema her er skjebnens lune. Mens storesøster Elka foretrekker å la ting ordne seg på egen hånd, og overlate alt til tilfeldighetene, har Stefek et mer proaktivt forhold til sin egen lykke. Han akter å ta kontroll over sin egen skjebne, drevet av barnslig klokkertro på at han kan få til det utroligste. Regissør Jakimowski mener åpenbart det samme, og filmen har en fin moral: at man kan dytte skjebnen i sin favør hvis man bare våger å ta sjanser.

«En magisk sommer» er kanskje litt pludrende, og masekoppen Stefek til tider en slitsom hovedperson å tilbringe halvannen time sammen med. Kanskje ingen monumental filmopplevelse, snarere en fin, liten smalfilm med allmenngyldig appell og en håpefull hverdagsfilosofi.

Som en ekstra bonus får vi dessuten forfilmen «Varde» av Hanna Larsen, som ble Amanda-nominert som beste kortfilm tidligere i år. Vel verdt å se i seg selv!