Storslått steppewestern

"Mongol - den ukjente historien om Djengis Khan"- Sergei Bodorov
(Kasakhstan/Russland/Tyskland, 2007)

Den godeste Djengis er mest kjent for å ha erobret halve verden med sine blodtørstige horder av mongolske krigere (samt deretter kanskje for sitt tyske Melodi Grand Prix-bidrag, eventyr med Bill og Ted, og for å ha blitt portrettert av John Wayne i den radioaktive kalkunen «The Conqueror»), men vi blir kjent med ham fra en helt annen side i «Mongol». Her er ikke temaet først og fremst den fryktede krigsherren, men førsteelskeren Djengis Khan, og hans forhold til kona Bourtai (Khulan Chuulun). Han velger henne ut som hustru allerede i en alder av ti år, og går senere til full krig mot taidjutene etter at deres leder bortfører henne.

«Mongol» følger Djengis liv fra år 1172 til 1206. Han er bare en liten pjokk ved navn Temudsjin da faren forgiftes av tartarfiender, og landsbyen blir plyndret. Han vokser opp i en brutal verden der den eneste loven er den sterkes rett; preget av stadige blodfeider, stammekriger og hevntokter. I voksen alder markerer Temudsjin (Tadanobu Asano) seg som en fryktløs kriger og lojal leder - men etter en feide med sin tidligere våpenbror Jamukha (Honglei Sun) ender han opp som slave, og sitter fem år i et kinesisk fengsel før han klarer å bryte seg ut, med god hjelp fra kona Bourtai. Temudsjin har planen klar: å forene alle Mongolias klaner sammen under en leder: seg selv. Historien hopper glatt over akkurat hvordan han klarte denne bedriften, og går rett til det episke sluttoppgjøret med Jamukhas enorme hær.

Man har gjort et skikkelig kupp i å rekruttere den japanske superstjernen Tadanobu Asano til hovedrollen, en karismatisk tøffing kjent fra samuraifilmer som «Gohatto» og «Zatoichi», samt kultruller som «Ichi the Killer», «Last Life in the Universe» og «Tokyo Zombie». Han er så bra i rollen at han nesten får oss til å kjøpe at den blodtørstige villmannen innerst inne var en kjærlig familiefar. Dette er uansett mer et historisk heltesagn enn en realistisk biografi, og mer klassisk Hollywood enn ny verdensfilm. «Mongol» har det meste man forbinder med fordums storfilmer: udødelig kjærlighet, imponerende landskap, stor dramatikk, større slagscener og en helt som må overvinne enorme odds for å gjenoppstå som en leder. Noe som sikkert var en medvirkende årsak til at den ble Oscar-nominert som beste utenlandske film.

Et litt seigt midtparti og noen veldig abrupte tidshopp forhindrer ikke at dette er spennende saker av et format som kan konkurrere med det meste fra USA. «Mongol» ender før Temudsjin erobrer det mongolske riket, under sin selvvalgte tittel Djengis Khan («Den største hersker»). Alt dette spares trolig til en oppfølger - siden «Mongol» er det innledende kapitlet i en planlagt trilogi om Djengis Khans liv. Jo da, vi ser gjerne mer av dette!