Sjarmbombe på larveføtter

SE DEN OFFISIELLE TRAILEREN OG PRØV DEG PÅ VÅRE WALL-E SPILL HER

 

Filmen er til tider hysterisk morsom, men ikke på det masete viset som preger de fleste av de amerikanske studioanimasjonsfilmene. Den er derimot høyaktuell og poengterende, med en intelligent historie og en lun forankring i de universelle hjerterøttene. Teknisk sett er filmen det mest briljante, livaktige og detaljblendende som sjangeren har fostret så langt, uten at det går ut over animasjonssjangerens fantasiframkallende egenart. Like imponerende er det hvordan filmen med minimal dialog kommuniserer gjennom universelle fellesnevnere og lun slapstick. Men det som gjør filmen til noe mer enn et søtt teknisk eventyr kun for underholdningens skyld, er Wall-Es kamp for kjærligheten og tilværelsen. Wall-E er den siste i sitt slag, en etterlevning på en forlatt klode som med programmert lojalitet rydder opp i alt søppelet som menneskeheten etterlot seg da de flyktet fra sine egne synder. Når den langt mer lunefulle og aerodynamisk sensuelle roboten Eva århundrer etter lander i sin romsonde for å lete etter liv på en ødelagt jordklode, starter både en kjærlighetshistorie av det slitesterke slaget og et kappløp for å redde den siste spiren av håp - og jordisk liv.

NÅ HER DU SJANSEN TIL Å BLI ASTRONAUT! BLI MED I VÅR WALL-E-KONKURRANSE HER!

 

Om Al Gores «En ubehagelig sannhet» var dokumentarfilmen som vekket en hel vestlig verden tidsnok til å se klimakatastrofen i øynene, er «Wall-E» verdig tittelen som en tilsvarende filmvekker for den yngre generasjonen. Miljø er bare ett aspekt ved filmen, viktigere er hvordan filmskaperne med helt genialt enkle og lettfattelige virkemidler bruker det kraftfulle animasjonsmediet til å indirekte advare mot forbrukersamfunnet, bruk og kast-mentaliteten, multinasjonale kjeder og det kyniske fråtseriet som ikke bare medfører menneskelig forfall, men også global kollaps. Mens vår helt Wall-E durer rundt i rustne minner og bygger tårn blant søppelbergene, er Evas oppdragsgivere menneskehetens arvtakere, som må sies å være skrekkvisjonen av den amerikanske og europeiske teknoindividualisten som fortærer alt i «super size»-størrelse. Møtet mellom den lille kloke roboten som med sterke sosiale antenner, og vårt heller lite flatterende framtidige speilbilde, utgjør et animasjonshistorisk filmøyeblikk.