Har mistet troen

"«X-Files: I Want to Believe»"- Chris Carter
(USA, 2008)

Tro det eller ei: det er ti år siden den siste «X-Files»-filmen kom på kino - og uansett hvor hektet vi var på TV-fenomenet i sin tid, var det fint få av oss som ventet i åndeløs spenning på en oppfølger. Allikevel, nå vender skeptikeren Dana Scully (Gillian Anderson) og fantasten Fox Mulder (David Duchovny) tilbake for å etterforske nok et overnaturlig mysterium. Skjønt langt mindre overnaturlig enn mange hadde håpet på. I løpet av de 202 TV-episodene etterforsket det platoniske radarparet et fargerikt utvalg av monstre, kryptozoologiske beist, romvesener og paranormale fenomener som del av FBIs hemmeligstemplede «X-Files». Siden seriefinalen i 2002 har Mulder og Scully for lengst sluttet i byrået, men de bor nå sammen som kjærester.

Scully jobber som kirurg på et katolsk sykehus, mens Mulder har trukket seg helt tilbake, og lever som en skjeggete einstøing. De blir begge lokket tilbake av FBI da en av byråets agenter bortføres i vinterkalde West Virginia. Saken leder dem til en avkuttet mannsarm, og videre inn i et mysterium som inkluderer stamcelleforskning, eksperimentell kirurgi og uhelbredelige sykdommer.

Serieskaperen Chris Carter står selv for manus og regi her, hans spillefilmdebut etter å ha regissert et titall episoder av TV-serien. Flere fra hans faste stab er på plass igjen for denne filmen, som ble spilt inn på lavt budsjett i all hemmelighet. «I Want to Believe» trosser de fleste forventninger ved å gi oss en historie som er dempet både i tone og innhold. Mer opptatt av karakterenes kamp med tro, tvil og moralske spørsmål enn å iscenesette overnaturlig action og fantasifulle spesialeffekter. Filmen tar ikke for seg UFO-mytologien vi kjenner fra TV-serien, men fungerer mest som en frittstående dobbeltepisode i dunkel thrillermodus. Sant å si nøstes det opp fint få tråder fra serien, og i grove trekk kunne historien ha utspilt seg utenfor «X-Files»-universet.

Chris Carter fortjener kudos for å ha laget en dempet thriller som retter seg mot et voksent publikum. En solid rett-på-DVD-utgivelse, men som kinoopplevelse lever ikke dette helt opp til forventningene. Til det er produksjonsverdiene for beskjedne, plottet for ordinært og kjemien mellom hovedpersonene merkbart kjøligere. Slett ingen bakdel at «I Want to Believe» mangler ambisjoner om å være en «summer blockbuster», og nøyer seg med å være en lavmælt spenningsfilm laget for en etablert fanbase, men den mangler samtidig mange av de sentrale elementene som gjorde TV-serien så populær.