En vennetjeneste

"«ABBA: The Movie»"- Lasse Hallström
(Australia/Sverige, 1977)

I forbindelse med den kinoaktuelle «Mamma Mia!»-musikalen får vi nå en reprisesending på denne drøyt tretti år gamle ABBA-filmen. Med nyrestaurert stereolyd og greier. «ABBA: The Movie» ble laget som en gavepakke til fansen, og gir ikke de fire medlemmene av den svenske popkvartetten noen sjanse til å vise sine eventuelle skuespillerferdigheter. De holder seg for det meste på konsertscenen, mens hovedpersonen er Ashley Wallace (spilt av Robert Hughes). En bebrillet, australsk radio-DJ som til daglig bare spiller countrymusikk. Radiosjefen gir ham i oppdrag å sette sammen en spesialsending i forbindelse med ABBAs Australia-turné, og Ashley farter ut med sin trofaste Agra-båndopptaker på skulderen. Han har en uke på seg til å få ordnet et eksklusivt intervju med bandet, og stresser landet rundt i en serie mislykkede forsøk på å få Björn, Benny, Frida og Agnetha i tale. På veien filleristes han av iltre sikkerhetsvakter, kastes ut av konserter og blir naturligvis selv en ivrig ABBA-blodfan.

Denne syltynne rammen er mest en unnskyldning for å vise konsertopptak med ABBA, mens de framfører et tjuetall livlige liveversjoner av hits som «Money, Money, Money«, «Dancing Queen», «The Name of the Game» og Melodi Grand Prix-vinneren «Waterloo». Innimellom får vi mannen-på-gata-intervjuer med ekte fans, og dokumentaropptak av hysteriet rundt bandet, som var på topp da filmen ble spilt inn. ABBA dukker dessuten opp på pressekonferanser, gebrokne intervjuer og backstagescener der bandet slapper av mellom konsertene (som ble filmet flere måneder etter turneen i Stockholm). Flere av låtene fra «ABBA: The Album» dukker opp i form av musikkvideoaktige drømmesekvenser.

«ABBA: The Movie» kan ikke sies å ha blitt en bedre film disse tretti årene, men den fyller sin funksjon og gir fansen en unik sjanse til å gjenoppleve bandet i sin høytid. Kompetent regissert av den svenske ringreven Lasse Hallström, som de siste tjue årene har jobbet i Hollywood. Han holder tempoet såpass høyt at noen sikkert vil surmule over at flere låter ikke spilles i sin helhet. Uavhengig av hva man måtte føle for ABBA kommer de virkelig til sin rett på scenen, og dette er den eneste sjansen til å se dem der. Er du blodfan er dette et nostalgisk gjensyn med gamle idoler. Er du ikke det, har du naturligvis ingen som helst grunn i verden til å se filmen.