Fighter mot fordommer

"Fighter"- Natasha Arthy
(Danmark, 2007)

Åpningen er bare en drømmesekvens som manifesterer hvordan 16-åringen Aicha (Semra Turan) kjemper mot seg selv og sin egen bakgrunn. Som andregenerasjons innvandrer med konservative, muslimske foreldre står hun med ett ben i den danske ungdomskulturen og ett ben i et innvandrermiljø preget av kvelende tradisjoner - uten å passe inn noe sted.

Aicha får utløp for frustrasjonene i Nørrebros blokkjungel ved å trene kung fu, akkurat som sitt store forbilde Bruce Lee. Mot familiens vilje begynner hun på kung fu-skole, og viser seg å være et naturtalent. At hun trosser sin strenge far er farlig nok, at hun attpåtil trener med den kjekke dansken Emil er nok til å få henne stemplet som «hore». Da den tyrkiske medeleven Omar oppdager Aichas bakgrunn, står hemmeligheten hennes i ferd med å bryte opp hele familien. For hennes bror Ali er i ferd med å gifte seg med en overklassepike, og bryllupet kan bli avlyst hvis noen finner ut at søsteren hans ikke kjenner sin plass.

Dogme-regissøren Natasha Arthy har selv skrevet manuset sammen med Nikolaj Arcel, dansk films nye wonderboy etter filmer som «Kongekabale» og «De fortapte sjelers øy». De har friskt nasket sin inspirasjon fra lignende ungdomsfilmer: i hovedsak «The Next Karate Kid», «Girlfight» og drøssevis av dansefilmer. Å plassere alt i et innvandrermiljø gir klisjeene nytt liv, men selv disse elementene er ikke nyere enn at de er kopiert rett fra «Bend it Like Beckham», bare med kung fu istedenfor fotball.

Klisjeene står i fare for å ta overhånd, men «Fighter» har to sterke ess i ermet. Det første er «Snikende Tiger, skjult drage»-kjenningen Xian Gao, en Hongkong-veteran som har koreografert kampscenene og spiller en sentral birolle som kung fu-treneren Sifu. Det andre esset er hovedrolleinnehaver Semra Turan, som ikke bare er en av Danmarks dyktigste, kvinnelige kung fu-utøvere, men dessuten en veldig severdig skuespiller.

«Fighter» inneholder litt for mange scener der Aisha beiner av gårde mellom sine to liv, og Xian Gaos velkoreograferte kampsekvensene bryter realismen med stadig bruk av vaiere - der de unge skuespillerne bryter naturlovene ved å fly rundt hverandre i sakte film. Målgruppen «Fighter» er beregnet på, vil sikkert ha mindre problemer med å svelge unotene, og filmen fungerer bedre enn de fleste av sine amerikanske forbilder. Dessuten: all ære til enhver film som oppfordrer unge innvandrerjenter til å gjøre opprør mot religiøs undertrykkelse og kvinneforaktende tradisjoner!