Gjensyn med framtiden

"«Blade Runner - The Final Cut»"- Ridley Scott
(USA, 1982/2008)

Plottet burde være godt kjent: Året er 2019, stedet er et Los Angeles, og fire «replikanter» har rømt fra en arbeidsleir for å finne sin skaper, sånn at de kan forlenge sin tilmålte levetid. Harrison Ford er replikantjegeren Deckard, en desillusjonert drukkenbolt som forelsker seg i den syntetiske skjønnheten Rachel (Sean Young). Historien var løst basert på Philip K. Dicks roman «Do Androids Dream of Electric Sheep?», men i Ridley Scotts hender ble den en eksistensialistisk «film noir» og en treffsikker framtidsvisjon som føles minst like relevant i dag som for 25 år siden. Med en visuell overdådighet som har gjennomsyret popkulturen vår på flerfoldige måter.

Ridley Scott har puslet med «Blade Runner» siden verdenspremieren i 1982, aldri helt fornøyd med kompromissene han måtte inngå for å få filmen ut på kino. I 1992 kom hans «Director's Cut«, som fjernet Harrison Fords apatiske fortellerstemme, la til en kort drømmesekvens som understreket hovedpersonens syntetiske opphav og fjernet den overtydelige sluttsekvensen. En klar forbedring som forsterket «Blade Runners» renommé som et framtidsrettet mesterverk. Men Scott var fortsatt ikke helt fornøyd. Budsjett, tidsskjema og tekniske begrensninger hadde medført en rekke små skjønnhetsfeil: Deriblant farkoster som hang i godt synlige tråder, usynkron dialog og en heller dårlig forkledd stuntkvinne. Først 15 år senere fikk Sir Scott sjansen til å rette opp disse problemene, ved hjelp av datagrafikk og en runde med nye opptak.

Ingen fare, Ridley Scott er langt fra noen George Lucas, og forandringene er ikke distraherende effektfråtseri. Kun små, subtile finjusteringer som gjør «The Final Cut» til en mer fullendt filmopplevelse. «Blade Runner» er glimrende uansett hvilken versjon man ser den i, men dette er klart den beste utgaven av filmen. I alle fall fram til «The Final, Ultimate, Definitive Director's Cut Special Extended Edition» eventuelt dukker opp! «Blade Runner» ble et drøyt halvår tilbake sluppet på DVD og Blu-ray i en samleboks som inkluderte fem forskjellige versjoner av filmen, inklusive den nyrestaurerte «The Final Cut». Denne DVD-utgivelsen står nok allerede i hylla til filmkjennere med god smak, men det burde slett ikke forhindre at man unner seg et gjensyn på stort lerret. Dette er i høy grad en kinofilm.