Beskjeden godbit

"Once"- John Carney
(Irland, 2006)

Med kinoaktuelle «Mamma Mia!» ser det ut til at den tradisjonelle musikalen har fått en liten renessanse, men her har vi en liten godbit som slett ikke kan kalles tradisjonell. Jo da, mesteparten av følelsene formidles via musikk, men i «Once» er det ingen som bryter ut i spontan sang til svulstig orkestermusikk, mens statister danser lystig rundt i bakgrunnen. Bare beskjedne hverdagsfolk som klimprer på gitar og traller når det faller seg naturlig. Et sosialrealistisk syngespill, og en skikkelig gladfilm.

En irsk gatesanger (Glen Hansard) møter en tsjekkisk bladselger (Marketa Irglova) på gaten i Dublin, de blir kjent over en lunsj og en ødelagt støvsuger. Det viser seg at piken kan spille piano, og søt musikk oppstår. De forelsker seg på hvert sitt vis, men virkeligheten skaper komplikasjoner. Han bor hjemme hos sin far, lider av kjærlighetssorg og er i ferd med å bli forent med sin ekskjæreste i London. Hun bor med sin mor, har et lite barn og en eldre ektemann i gamlelandet. Begge har problemer med å uttrykke følelsene sine, som i stedet kommer til uttrykk når de lager musikk. Så hvorfor ikke spille inn en demoplate sammen?

Dette er trolig den mest romantiske filmen du noensinne vil se der det romantiske høydepunktet er et kyskt kyss på kinnet. Kjærlighetshistorien mellom de to hovedpersonene får ikke den forventede forløsningen, men er ikke desto mindre tilfredsstillende. Og følelsene deres eksploderer når de spiller sammen. Musikken består for det meste av førsteklasses folkrock og kraftfulle «singer-songwriter»-låter som kommer helt naturlig ut av situasjonene. Framfor å gi oss raske montasjer eller episke sangscener, får vi låtene i sin helhet foran et statisk kamera. Ikke noe fiksfakseri eller ekstravagante fakter, men den minimalistiske stilen fungerer helt glimrende. Alt ble filmet fort og farlig for ingenting med videokameraer på Dublins gater, uten tillatelse og i løpet av 17 hektiske dager.

Prisvinneren «Once» har vært en enorm publikumshit på ymse festivaler, både blant publikum og kritikere. Bob Dylan ble så forhekset av filmen at han hyret inn hovedrolleinnehaverne som oppvarmingsband til den siste verdensturneen sin. Ingen av dem er profesjonelle skuespillere, og hevder at de etter «Once» bare vil konsentrere seg om musikken. Glen Hansard er sanger og låtskriver i den irske «tradrock»-gruppen The Frames, som er umåtelig populære i hjemlandet. Regissør og manusforfatter John Carney var faktisk et av medlemmene i bandet, helt til han valgte å fokusere på filmkarrieren. Tsjekkiske Marketa Irglova, som bare var sytten år da filmen ble spilt inn, er selv en dyktig «singer-songwriter». De er kanskje ikke så dyktige skuespillere, men er helt naturlige foran kamera, og har veldig bra kjemi sammen.

«Once» er kanskje ikke noe oppsiktsvekkende, monumentalt eller banebrytende - bare en søt og ekstremt sjarmerende liten intimfilm som garantert vil gjøre deg i godt humør.