Dataanimert deng

"Kung Fu Panda"- Mark Osborne & John Stevenson
(USA, 2008)

Tittelen forteller deg det aller meste, egentlig. Po lever og ånder for Kung Fu. Han kan alt om kampteknikker, de store heltene og historiene deres - men bare i teorien. I praksis er han en klossete, overvektig, og veldig ukoordinert pandabjørn som jobber i sin fars nudelrestaurant i føydaltidens Kina. At faren hans er en gås åpner for noen genetiske gåter vi neppe bør gruble så mye over.

Po er en dedikert kung fu-«fanboy» med rommet sitt fullt av plakater og actionfigurer, så da den gamle mesteren Oogway skal kåre byens store beskytter, Dragekrigeren, klatrer Po opp de hundrevis av trappene til tempelet for å se idolene sine i aksjon. I stedet blir Po selv plukket ut som Dragekrigeren, og må trenes opp av kung fu-mesteren Shifu - som slett ikke ser den korpulente pandaens potensial som fryktløs kampmaskin. Pos treningsøkter med sine store helter «The Furious Five» går heller dårlig, helt til Shifu oppdager hans store svakhet: mat. Og byen kan saktens trenge en dragekriger, for den livsfarlige leoparden Tai Lung akkurat har brutt ut fra fengselet.

«Kung Fu Panda» retter seg mer mot unger enn voksne, men folk som kjenner sin kung-fu vil humre litt av referansene til Shaw Brothers, ymse kampfilmer og japansk Anime. Visuelt sett er dette en av Dreamworks mest innbydende filmer, full av artige detaljer og harmløse kampscener som er animert med stor presisjon. Innholdsmessig er «Kung Fu Panda» i høy grad en reprisesending. Ikke noe galt i at historien bruker strukturen til klassiske kung fu-filmer, siden manusforfatterne åpenbart har gjort hjemmeleksene sine. Mer forstemmelig at så mange av klisjeene fra denne typen familiefilmer også dukker opp; om den drømmende hovedpersonen som lærer å tro på seg selv, trosser alle spydigheter og demonstrer sitt heltemot i nærkamp med en bølle.

Resultatet er jevnt over fornøyelig og underholdende, men ingen animasjonsklassiker. Livlig, fargesprakende og mest for ungene. «Kung Fu Panda» settes opp på kino i to versjoner, noe som heldigvis blir stadig vanligere her hjemme. En norskdubbet utgave for de minste, mens vi voksne kan kose oss med den amerikanske originalen, som har undertekster og stjernespekket stemmelegging av godfolk som Jack Black, Dustin Hoffman, Angelina Jolie og Jackie Chan.